Denne måneden vil kristne over hele landet hengi seg til bønn og faste for vårt kjære fedreland. Det er Nasjonalt bønneråd som står i bresjen for denne aksjonen, som har som mål å be igjennom en nasjonal oppvåkning blant kristne og framgang for Guds rike. Vi som menighet ønsker å være med på dette. Det er ikke tvil om at vi lever i åndelige nedgangstider i Norge i dag, og man kan føle seg maktesløs når man ser umoralen og likegyldigheten til Jesus som omgir oss. Men vi her ikke maktesløse! Vi kan be! Og Guds Ord lover oss at et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning (Jak 5, 16b). Den som er kristen er et rettferdig menneske, og dermed kan vi være sikre på at når du og jeg ber skjer det noe. Når vi kommer sammen i enhet og ber for Norge, forløses Guds kraft over land og folk. Derfor er dette en anledning vi alle bør benytte oss av.
Denne måneden skal vi også bruke tid til faste. Faste er en del av kristenlivet. Jesus sier i Matt. 16, 16: ”Og når dere faster…”. Han anser det altså som en naturlig del av det å være hans disippel. Hva er så faste? Ordet dukker først opp i GT i 3. Mos 16,29. Her er det snakk om at Israel skal faste på den store forsoningsdagen, Yom Kippur. I noen bibeloversettelser står det at de skal plage sin sjel. Det er et uttrykk for faste på hebraisk. I Dom. 20,26 finner vi et annet ord for faste som direkte oversatt betyr å dekke til munnen. Man avholder seg altså fra mat, og i noen tilfeller drikke. Faste ble brukt i det gamle testamente som et uttrykk for omvendelse, når man sørget og når man trengte spesiell inngripen fra Gud (f.eks. Est 4, 16 og Esr 8:23). Jesaja i kap 58, vers 5 og videre poengterer imidlertid at det ikke er noen automatikk i at Gud svarer bare fordi man faster. Fasten må henge sammen med en gudfryktig livsførsel og et liv i aktiv tjeneste for Gud.
I det nye testamentet er det Jesus som underviser mest om faste. Han fastet selv som kjent i 40 dager, noe som var med på å forberede ham til hans jordiske tjeneste i Åndens kraft (Luk 4:14). Et vers jeg synes er interessant når det gjelder Jesu undervisning om faste finner vi i Mark 2:18-20. Her får Jesus et spørsmål fra Johannes’ og fariseernes disipler om hvorfor disiplene hans ikke fastet. Jesus svarer at de ikke kan faste når brudgommen, Jesus selv, er sammen med dem. Men senere når han skulle bli tatt bort fra dem da skulle de faste. Hva mener Jesus med dette? Jo, jeg tror han peker på det at faste er et middel til å søke Gud og trekke oss nær til ham. Da Jesus selv gikk blant disiplene var det ikke behov for dette, fordi han var nær. Men etter at han hadde steget opp til himmelen, var faste en spesiell mulighet for å komme nærmere Jesus. Det er nok en slik type faste vi finner i Apg. 13,1. Her holder det kristne lederskapet i Antiokia gudstjeneste og faster. Blant dem er Paulus og Barnabas, som i denne atmosfæren av tilbedelse opplever at Gud kaller dem til tjeneste. Dette var starten på en kjempevekkelse som disse brødrene stod i bresjen for, og jeg tror det faktum at de fastet hjalp dem til å fokusere på Gud og høre hans stemme.
Det greske ordet for faste kan også oversettes avholdenhet. Dette gir et utvidet perspektiv på hva faste kan være: Nemlig å avstå fra noe for å frigjøre tid til å søke Gud. Hvis vi ser på det slik er det neste umulig å be uten faste. Med det mener jeg at vi trenger å velge bort noe annet for å få tid til å be. Bønn krever et offer fordi bønn krever tid, og det har vi ikke ubegrenset av. Mange av oss bruker mye mer tid til underholdning og ”unyttige ting” enn vi gjør i samfunn med Jesus i bønn. Da bør vi omprioritere, for det viktigste for en kristen er å leve nær Gud.
Er det noe poeng i å faste fra mat da? Ja, for faste fra mat handler om mer enn bare å frigjøre tid, selv om dette selvsagt er en del av det. Når man lar være å spise over en viss periode føler man seg svak og svekket både fysisk og psykisk. Når man så kommer til Gud i bønn kjenner man seg avhengig av ham og hans styrke på en helt annen måte. Mat har også en tendens til å gjøre oss trøtte og ukonsentrerte, men faste gjør deg mer våken, også åndelig, og man har lettere for å høre fra Gud. Og mest av alt så er faste fra mat hovedsaklig det Bibelen snakker om. Jeg tror derfor det også finnes en åndelig kraft i dette, som man ikke kan forklare ut fra fornuft og logikk, men som man får oppleve når man praktiserer. Jesus sier f.eks. i Mark 9,29 at faste gir en ekstra styrke til bønnene våre.
Min bønn er at vi denne måneden kan vie litt ekstra tid til å søke Gud. Jeg anbefaler deg å planlegge en eller flere kvelder hvor du istedet for å se på TV eller surfe på Internett tar tid til å be. Sett også av en eller flere dager til faste fra mat, alt etter hva du kjenner for. Har du aldri fastet før eller er usikker, finnes det en praktisk guide lenger nede på siden. Det kan ofte være lurt å gjøre det sammen med noen andre, for da er det lettere å gjennomføre og man kan hjelpe hverandre hvis man har lyst til å gi opp. Ektefeller anbefales på det sterkeste å gjøre dette sammen. Sett også av litt tid hver dag til å be gjennom emnene som finnes i bønnemanualen. Bønnemanualen kan du laste ned fra www.bonnogfaste.no eller hente på Betel.
Ingen vil jeg minne om at din bønn som kristen har stor kraft og virkning. La oss på en spesiell måte stå sammen denne måneden og be Guds rike ned over vårt land!