Artikler

Som kristne er vi disipler, eller etterfølgere av Jesus. I en undervisningsserie i tre deler skal vi si litt om hvilken rolle Bibelen eller Ordet har i det. Vi skal si litt om «Jesus i Ordet», «Ordet i Jesus» og «Jesus som Ordet». I denne artikkelen skal vi se på Jesus i Ordet.

Mange foretrekker ordet etterfølgelse når vi snakker om disippelskap. Det fine med det ordet er at det understreker noe veldig viktig, nemlig at å være en kristen er å følge etter Jesus, eller sagt med andre ord, å ha Jesus som vårt eksempel.

For å ha Jesus som eksempel må vi imidlertid først besvare et viktig spørsmål: «Hvor finner jeg den Jesus jeg skal følge?» For de første disiplene var svaret enkelt. Han sto fysisk foran dem og de kunne bruke sine fysiske føtter til følge etter ham der han gikk. Hva med oss som lever nå, når Jesus sitter i himmelen ved Guds høyre hånd? Hvor finner vi den Jesus vi skal følge etter?

Det finnes jo veldig mange versjoner av Jesus. Du har Islams Jesus, mormonernes Jesus, rastafari-Jesus, politikernes Jesus (som selvsagt ville stemt på deres parti), den litt tannløse norske sosialdemokratiske Jesus og mange andre. Hvilken av dem skal vi følge? Hvis du er smart, og det er du, så sier du at vi selvsagt må følge den virkelige Jesus.

Å finne ham var noe av motivasjonen bak det som blir kalt den første jakten på den historiske Jesus. Dette var bibelforskere på 1800-tallet som forsøkte å se forbi «kirkens Jesus», for å finne det virkelige mennesket som levde i år 30. Planen var å gå til Bibelen, sortere vekk det de mente var senere tillegg og beholde det som de anså som autentisk. Resultatet ble omtrent like mange forskjellige «historiske» Jesuser som forskere. Hva var årsaken? En evangelisk akademiker traff nok spikeren på hodet da han skrev:

«Det uunngåelige resultatet av [jakten på den historiske Jesus], var at Jesus liknet mer på forskerne selv, enn på den jøden fra det 1. århundre som Jesus var[1]».

De som ville finne den virkelige Jesus, fant ikke så mye annet enn seg selv. Vi har også en tendens til å forme Jesus i vårt eget bilde. Hvordan kan vi unngå å gå i samme fella? Vi må akseptere det klassiske kristne synet, nemlig at den virkelige Jesus er den Jesus vi finner i Bibelen.

Det vil si han som møtte syndere med nåde, som renset tempelet med en pisk og som snakket mer om helvete enn noen annen person i Bibelen. Den Jesus som sa at vi kunne komme til ham og finne hvile og som også sa at den som ville følge ham måtte ta opp korset sitt og dø daglig. Han som sa at han skulle gi oss sin fred, som forkynte at den som tror på ham ikke skal gå fortapt, og som kalte oss til å gå ut til alle folkeslag og gjøre disipler av Ham.

Fordi den virkelige Jesus er for alle mennesker, er han ikke på noen annens lag enn sitt eget. Han er på sannhetens, rettferdighetens, hellighetens og skjønnhetens side. Det vil si at Jesus både vil bekrefte noe ved deg og utfordrer noe annet. Du kommer til å like sider ved Jesus og mislike andre. Derfor er det å følge Jesus både gledesfylt og utfordrende.

Det store spørsmålet er hvem han er. Er han virkelig Guds Sønn som ble menneske, da er det verdt å følge ham, koste hva det koste vil. Og skal vi følge den virkelige Jesus, må vi la ham være seg selv, og det gjør vi ved å akseptere at Jesus i Bibelen, er den virkelige Jesus. Alt annet blir en fantasi-Jesus i et menneskes bilde. En sånn Jesus er det ikke er verdt å følge.

[1] The Cradle, the Cross, and the Crown: An Introduction to the New Testament by Andreas J. Köstenberger, L. Scott Kellum, B&H Academic 2009 ISBN 978-0-8054-4365-3 p. 112

Som kristne er vi disipler, eller etterfølgere av Jesus. I en undervisningsserie i tre deler skal vi si litt om hvilken rolle Bibelen eller Ordet har i det. Vi skal si litt om «Jesus i Ordet», «Ordet i Jesus» og «Jesus som Ordet». I denne artikkelen skal vi se på Ordet i Jesus.

Hvis vi skal ha Jesus som eksempel, så innebærer det å etterfølge hans forhold til Bibelen. Hvordan var det? Siden Det nye testamente ble skrevet etter at Jesus hadde dødd og stått opp igjen, hadde Jesus bare Det gamle testamente. Til gjengjeld var dette en veldig viktig bok for ham.

Så vidt jeg kan huske har vi bare ett eksempel i Bibelen på at Jesus leser fra Bibelen, nemlig da han var på besøk i synagogen i sin hjemby og leste fra Jesaja 61 (Luk 4, 16-19). Allikevel tror jeg det er trygt å anta at Jesus leste mye i Bibelen. Hvorfor det? Fordi han kunne Bibelen. Det ser vi ved at siterte så ofte fra det. Favorittboken hans må ha vært Salmene, i hvert fall finner vi flest sitater derfra, men også 2. Mosebok, 5. Mosebok og Jesaja kommer høyt opp på listen. Han hadde tydeligvis  lært deler av Bibelen utenat.

Det som er enda viktigere er at Bibelen virkelig preget Jesus. Det vil si at han trodde på alt den sa. Han bekreftet at Bibelen er sann, at historiene den forteller faktisk skjedde og ikke minst at den har autoritet som Guds ord. For Jesus var «Det står skrevet» alltid det siste ordet i en sak. Man kan si at Bibelen preget Jesu verdensbilde.

Hva vil det si? Et verdensbilde er brillene man ser verden gjennom. La meg illustrere dette. Når du ser verktøyet over, kan du se hva det er laget for? Nei. Du kan kanskje tenke deg fram til noe, men siden du aldri har sett dette verktøyet før, kan du heller ikke vite om det er ødelagt eller om det kanskje mangler en del. Informasjon om hva hensikten med dette verktøyet er, finnes ikke i verktøyet selv. Du må få den informasjonen fra et annet sted.

På samme måte: når du ser på et menneske, så ligger ikke informasjonen om hva hensikten med et menneske er i mennesket selv. Du kan se på det og si at det er et resultat av tilfeldigheter og dermed ikke har noen bestemt hensikt. Du kan se på mennesket og si at dets hensikt er å være så lykkelig som mulig eller at hensikten til mennesket er å bli opplyst og en del av verdensaltet. Uansett hva du tenker, så kommer den informasjonen fra noe annet enn det fysiske objektet vi kaller et menneske. Den informasjonen kommer fra ditt verdensbilde.

(Hvis du lurer på hva verktøyet ble brukt til, så er jeg ikke helt sikker. Alt jeg vet er at det ble brukt av tannleger!)

Poenget er at Jesu verdensbilde var hentet fra Bibelen. Han trodde at Bibelens Gud hadde skapt alt, han trodde at menneskets problem var synd, han trodde at menneskets største behov var fellesskap med Gud, han trodde på evig liv og helvete osv. Bibelen gjennomsyret altså alt han tenkte og sa. Når Jesus sammenlikner de troende med grener på et vintre i Johannes 15, er ikke det et bilde han selv fant på, men et bilde hentet fra Det gamle testamente.

Hvis vi kan si det slik uten å høres for flåsete ut, så tøt virkelig Bibelen ut av Jesus. I møte med djevelens fristelser, i møte med fariseerne provokasjoner og ikke minst på korset så var det Bibelens ord som kom ut av Jesus. «Min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg», er et direkte sitat fra Salme 22, og «I dine hender overgir jeg min ånd,» er et sitat fra Salme 31.

Så vi kan konkludere med at Jesus leste Bibelen, Jesus kunne Bibelen, Jesu verdensbilde var preget av Bibelen og at Jesus var full av Bibelen. Skal vi følge etter ham, må vi også være det!