Som kristne er vi disipler, eller etterfølgere av Jesus. I en undervisningsserie i tre deler skal vi si litt om hvilken rolle Bibelen eller Ordet har i det. Vi skal si litt om «Jesus i Ordet», «Ordet i Jesus» og «Jesus som Ordet». I denne artikkelen skal vi se på Ordet i Jesus.
Hvis vi skal ha Jesus som eksempel, så innebærer det å etterfølge hans forhold til Bibelen. Hvordan var det? Siden Det nye testamente ble skrevet etter at Jesus hadde dødd og stått opp igjen, hadde Jesus bare Det gamle testamente. Til gjengjeld var dette en veldig viktig bok for ham.
Så vidt jeg kan huske har vi bare ett eksempel i Bibelen på at Jesus leser fra Bibelen, nemlig da han var på besøk i synagogen i sin hjemby og leste fra Jesaja 61 (Luk 4, 16-19). Allikevel tror jeg det er trygt å anta at Jesus leste mye i Bibelen. Hvorfor det? Fordi han kunne Bibelen. Det ser vi ved at siterte så ofte fra det. Favorittboken hans må ha vært Salmene, i hvert fall finner vi flest sitater derfra, men også 2. Mosebok, 5. Mosebok og Jesaja kommer høyt opp på listen. Han hadde tydeligvis lært deler av Bibelen utenat.
Det som er enda viktigere er at Bibelen virkelig preget Jesus. Det vil si at han trodde på alt den sa. Han bekreftet at Bibelen er sann, at historiene den forteller faktisk skjedde og ikke minst at den har autoritet som Guds ord. For Jesus var «Det står skrevet» alltid det siste ordet i en sak. Man kan si at Bibelen preget Jesu verdensbilde.
Hva vil det si? Et verdensbilde er brillene man ser verden gjennom. La meg illustrere dette. Når du ser verktøyet over, kan du se hva det er laget for? Nei. Du kan kanskje tenke deg fram til noe, men siden du aldri har sett dette verktøyet før, kan du heller ikke vite om det er ødelagt eller om det kanskje mangler en del. Informasjon om hva hensikten med dette verktøyet er, finnes ikke i verktøyet selv. Du må få den informasjonen fra et annet sted.
På samme måte: når du ser på et menneske, så ligger ikke informasjonen om hva hensikten med et menneske er i mennesket selv. Du kan se på det og si at det er et resultat av tilfeldigheter og dermed ikke har noen bestemt hensikt. Du kan se på mennesket og si at dets hensikt er å være så lykkelig som mulig eller at hensikten til mennesket er å bli opplyst og en del av verdensaltet. Uansett hva du tenker, så kommer den informasjonen fra noe annet enn det fysiske objektet vi kaller et menneske. Den informasjonen kommer fra ditt verdensbilde.
(Hvis du lurer på hva verktøyet ble brukt til, så er jeg ikke helt sikker. Alt jeg vet er at det ble brukt av tannleger!)
Poenget er at Jesu verdensbilde var hentet fra Bibelen. Han trodde at Bibelens Gud hadde skapt alt, han trodde at menneskets problem var synd, han trodde at menneskets største behov var fellesskap med Gud, han trodde på evig liv og helvete osv. Bibelen gjennomsyret altså alt han tenkte og sa. Når Jesus sammenlikner de troende med grener på et vintre i Johannes 15, er ikke det et bilde han selv fant på, men et bilde hentet fra Det gamle testamente.
Hvis vi kan si det slik uten å høres for flåsete ut, så tøt virkelig Bibelen ut av Jesus. I møte med djevelens fristelser, i møte med fariseerne provokasjoner og ikke minst på korset så var det Bibelens ord som kom ut av Jesus. «Min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg», er et direkte sitat fra Salme 22, og «I dine hender overgir jeg min ånd,» er et sitat fra Salme 31.
Så vi kan konkludere med at Jesus leste Bibelen, Jesus kunne Bibelen, Jesu verdensbilde var preget av Bibelen og at Jesus var full av Bibelen. Skal vi følge etter ham, må vi også være det!