Som kristne er vi disipler, eller etterfølgere av Jesus. I en undervisningsserie i tre deler skal vi si litt om hvilken rolle Bibelen eller Ordet har i det. Vi skal si litt om «Jesus i Ordet», «Ordet i Jesus» og «Jesus som Ordet». I denne artikkelen skal vi se på Jesus i Ordet.

Mange foretrekker ordet etterfølgelse når vi snakker om disippelskap. Det fine med det ordet er at det understreker noe veldig viktig, nemlig at å være en kristen er å følge etter Jesus, eller sagt med andre ord, å ha Jesus som vårt eksempel.

For å ha Jesus som eksempel må vi imidlertid først besvare et viktig spørsmål: «Hvor finner jeg den Jesus jeg skal følge?» For de første disiplene var svaret enkelt. Han sto fysisk foran dem og de kunne bruke sine fysiske føtter til følge etter ham der han gikk. Hva med oss som lever nå, når Jesus sitter i himmelen ved Guds høyre hånd? Hvor finner vi den Jesus vi skal følge etter?

Det finnes jo veldig mange versjoner av Jesus. Du har Islams Jesus, mormonernes Jesus, rastafari-Jesus, politikernes Jesus (som selvsagt ville stemt på deres parti), den litt tannløse norske sosialdemokratiske Jesus og mange andre. Hvilken av dem skal vi følge? Hvis du er smart, og det er du, så sier du at vi selvsagt må følge den virkelige Jesus.

Å finne ham var noe av motivasjonen bak det som blir kalt den første jakten på den historiske Jesus. Dette var bibelforskere på 1800-tallet som forsøkte å se forbi «kirkens Jesus», for å finne det virkelige mennesket som levde i år 30. Planen var å gå til Bibelen, sortere vekk det de mente var senere tillegg og beholde det som de anså som autentisk. Resultatet ble omtrent like mange forskjellige «historiske» Jesuser som forskere. Hva var årsaken? En evangelisk akademiker traff nok spikeren på hodet da han skrev:

«Det uunngåelige resultatet av [jakten på den historiske Jesus], var at Jesus liknet mer på forskerne selv, enn på den jøden fra det 1. århundre som Jesus var[1]».

De som ville finne den virkelige Jesus, fant ikke så mye annet enn seg selv. Vi har også en tendens til å forme Jesus i vårt eget bilde. Hvordan kan vi unngå å gå i samme fella? Vi må akseptere det klassiske kristne synet, nemlig at den virkelige Jesus er den Jesus vi finner i Bibelen.

Det vil si han som møtte syndere med nåde, som renset tempelet med en pisk og som snakket mer om helvete enn noen annen person i Bibelen. Den Jesus som sa at vi kunne komme til ham og finne hvile og som også sa at den som ville følge ham måtte ta opp korset sitt og dø daglig. Han som sa at han skulle gi oss sin fred, som forkynte at den som tror på ham ikke skal gå fortapt, og som kalte oss til å gå ut til alle folkeslag og gjøre disipler av Ham.

Fordi den virkelige Jesus er for alle mennesker, er han ikke på noen annens lag enn sitt eget. Han er på sannhetens, rettferdighetens, hellighetens og skjønnhetens side. Det vil si at Jesus både vil bekrefte noe ved deg og utfordrer noe annet. Du kommer til å like sider ved Jesus og mislike andre. Derfor er det å følge Jesus både gledesfylt og utfordrende.

Det store spørsmålet er hvem han er. Er han virkelig Guds Sønn som ble menneske, da er det verdt å følge ham, koste hva det koste vil. Og skal vi følge den virkelige Jesus, må vi la ham være seg selv, og det gjør vi ved å akseptere at Jesus i Bibelen, er den virkelige Jesus. Alt annet blir en fantasi-Jesus i et menneskes bilde. En sånn Jesus er det ikke er verdt å følge.

[1] The Cradle, the Cross, and the Crown: An Introduction to the New Testament by Andreas J. Köstenberger, L. Scott Kellum, B&H Academic 2009 ISBN 978-0-8054-4365-3 p. 112

Som kristne er vi disipler, eller etterfølgere av Jesus. I en undervisningsserie i tre deler skal vi si litt om hvilken rolle Bibelen eller Ordet har i det. Vi skal si litt om «Jesus i Ordet», «Ordet i Jesus» og «Jesus som Ordet». I denne artikkelen skal vi se på Ordet i Jesus.

Hvis vi skal ha Jesus som eksempel, så innebærer det å etterfølge hans forhold til Bibelen. Hvordan var det? Siden Det nye testamente ble skrevet etter at Jesus hadde dødd og stått opp igjen, hadde Jesus bare Det gamle testamente. Til gjengjeld var dette en veldig viktig bok for ham.

Så vidt jeg kan huske har vi bare ett eksempel i Bibelen på at Jesus leser fra Bibelen, nemlig da han var på besøk i synagogen i sin hjemby og leste fra Jesaja 61 (Luk 4, 16-19). Allikevel tror jeg det er trygt å anta at Jesus leste mye i Bibelen. Hvorfor det? Fordi han kunne Bibelen. Det ser vi ved at siterte så ofte fra det. Favorittboken hans må ha vært Salmene, i hvert fall finner vi flest sitater derfra, men også 2. Mosebok, 5. Mosebok og Jesaja kommer høyt opp på listen. Han hadde tydeligvis  lært deler av Bibelen utenat.

Det som er enda viktigere er at Bibelen virkelig preget Jesus. Det vil si at han trodde på alt den sa. Han bekreftet at Bibelen er sann, at historiene den forteller faktisk skjedde og ikke minst at den har autoritet som Guds ord. For Jesus var «Det står skrevet» alltid det siste ordet i en sak. Man kan si at Bibelen preget Jesu verdensbilde.

Hva vil det si? Et verdensbilde er brillene man ser verden gjennom. La meg illustrere dette. Når du ser verktøyet over, kan du se hva det er laget for? Nei. Du kan kanskje tenke deg fram til noe, men siden du aldri har sett dette verktøyet før, kan du heller ikke vite om det er ødelagt eller om det kanskje mangler en del. Informasjon om hva hensikten med dette verktøyet er, finnes ikke i verktøyet selv. Du må få den informasjonen fra et annet sted.

På samme måte: når du ser på et menneske, så ligger ikke informasjonen om hva hensikten med et menneske er i mennesket selv. Du kan se på det og si at det er et resultat av tilfeldigheter og dermed ikke har noen bestemt hensikt. Du kan se på mennesket og si at dets hensikt er å være så lykkelig som mulig eller at hensikten til mennesket er å bli opplyst og en del av verdensaltet. Uansett hva du tenker, så kommer den informasjonen fra noe annet enn det fysiske objektet vi kaller et menneske. Den informasjonen kommer fra ditt verdensbilde.

(Hvis du lurer på hva verktøyet ble brukt til, så er jeg ikke helt sikker. Alt jeg vet er at det ble brukt av tannleger!)

Poenget er at Jesu verdensbilde var hentet fra Bibelen. Han trodde at Bibelens Gud hadde skapt alt, han trodde at menneskets problem var synd, han trodde at menneskets største behov var fellesskap med Gud, han trodde på evig liv og helvete osv. Bibelen gjennomsyret altså alt han tenkte og sa. Når Jesus sammenlikner de troende med grener på et vintre i Johannes 15, er ikke det et bilde han selv fant på, men et bilde hentet fra Det gamle testamente.

Hvis vi kan si det slik uten å høres for flåsete ut, så tøt virkelig Bibelen ut av Jesus. I møte med djevelens fristelser, i møte med fariseerne provokasjoner og ikke minst på korset så var det Bibelens ord som kom ut av Jesus. «Min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg», er et direkte sitat fra Salme 22, og «I dine hender overgir jeg min ånd,» er et sitat fra Salme 31.

Så vi kan konkludere med at Jesus leste Bibelen, Jesus kunne Bibelen, Jesu verdensbilde var preget av Bibelen og at Jesus var full av Bibelen. Skal vi følge etter ham, må vi også være det!

Som kristne er vi disipler, eller etterfølgere av Jesus. I en undervisningsserie i tre deler skal vi si litt om hvilken rolle Bibelen eller Ordet har i det. Vi skal si litt om «Jesus i Ordet», «Ordet i Jesus» og «Jesus som Ordet». I denne artikkelen skal vi se på «Jesus som Ordet»

WWJD (What Would Jesus Do?)? Er det noen som fortsatt går med sånne armbånd? Så langt er det det vi har snakket om. Hva ville Jesus gjort? Det er jo et kjempebra spørsmål. Siden Jesus var fullkommen, er det smarteste vi kan gjøre, å gjøre det han ville ha gjort i en eller annen situasjon. Problemet derimot er at selv om vi vet hva Jesus ville gjort, gjør vi det ikke alltid allikevel. Hvorfor ikke?

Fordi mennesker ikke blir drevet at sinnet, tankene eller intellektet. Vi blir drevet at hjertet. Hvorfor finnes det mennesker som røyker, spesielt når det står på pakken: «dette øker risikoen for kreft, hjerteinfarkt, kols, høyt blodtrykk osv.?» Fordi en røyker ikke tenker: «Hvilke helsemessige fordeler og ulemper vil det medføre at jeg inhalerer en sigarett akkurat nå? En røyker bare kjenner: «nå trenger jeg en røyk!» Det er hjertet som taler.

Poenget mitt er ikke å henge ut røykere. Alle mennesker er sånn! Det finnes mange ting vi vet vi ikke burde gjøre, som vi vet ikke er bra, men som vi gjør allikevel. Hjertet trumfer hjernen.

Derfor baktaler mennesker, forteller halvsannheter (også kalt løgn), spiser for mye, ser på porno, bruker penger på seg selv i stedet for de som trenger det mest, er utro eller lurer til seg noe som egentlig ikke er deres. Og for oss kristne: blir hjemme for å slappe av en søndag i stedet for å gå i kirken eller satser på å bli godt likt i stedet for å vitne om Jesus.

Hvorfor er det sånn? Fordi hjertene våre blir grepet av disse tingene. De ser fine, herlige, gode og vakre ut, helt til vi biter på og etter hvert merker at det var en krok bak herligheten. Allikevel blir vi lurt om igjen og om igjen! Hva kan hjelpe oss? Bibelens svar er: Vi trenger å se noe enda vakrere, Guds herlighet i Jesus som er Ordet!

I 2. Kor 3 snakker Paulus om problemet med bokstaven. Det var noe herlig og bra med Guds bud som Moses fikk på fjellet Sinai. Det står i 2. Mosebok 32 at ansiktet hans strålte da han hadde fått dem. (Altså fysisk lys, ikke bare at han var glad!) Disse gode, herlige budene brakte allikevel bare død, nettopp fordi vi ikke gjør det rette selv om vi vet hva som er rett. Det ble symbolisert ved at Moses la et slør over ansiktet sitt for å skjule denne strålende herligheten som forsvant. Men nå er det annerledes, sier Paulus, for Den Hellige Ånd er kommet. Hvordan da?

2. Kor 3, 15-18

15 Men helt til denne dag ligger et dekke over deres (jødenes) hjerte når Moses blir opplest,

16 men når det omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort.

17 Men Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet.

18 Men alle vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.

Disse versene er litt forvirrende kanskje, men la meg forsøke å bringe ut meningen. For jødene og for oss hedninger, ligger det som et slør over Bibelen når den blir lest. Vi kan kanskje skjønne hva som står der, men det gjør ikke noe med oss. Men når vi omvender oss til Gud, kommer Den Hellige Ånd inn i hjertene våre og tar sløret bort sånn at vi kan se Jesu herlighet i Bibelen. Boka handler jo om ham, som Jesus selv sa! Og hva blir resultatet? Jo, står det her, forvandling og frihet.

Hva er frihet? Mange tenker at frihet er muligheten til å gjøre som man vil. Det er ikke så enkelt, for hva vil du egentlig? Hva vil en narkoman for eksempel? Antageligvis vil han bli fri fra narkotikaen, men han vil også ha narkotika. Disse to viljene strider mot hverandre, og selv om ingen hindrer ham i å gjøre det han vil, så er han ikke fri. Frihet er ikke bare å ikke ha restriksjoner, men i å ville de rette tingene. For å ville de rette tingene må hjertet vårt forvandles, og det er det som skjer når du ser Jesu herlighet i Bibelen.

Hva betyr det i praksis?

1. I løpet av en dag vil du se veldig mange ting, spesielt for oss som lever i en verden med så utrolig mange skjermer. Alle disse tingene har potensiale i seg til å dra på og gripe hjertene våre. Som kristne må vi være oppmerksomme på det.
2. Sett deg ned med Bibelen hver eneste dag, ikke les kun for å få informasjon, men for å se Jesus. Det betyr at det vil kreve litt tid og det vil kreve ro rundt deg. Få vekk distraksjoner (les: mobil) og putt ørepropper i ørene. Be Gud tale, les og grunn på det du leser. Mange ganger vil du da oppleve en fred, en glede, en takknemlighet, en varme som fyller hjerte og sinn, og hjertet ditt blir dratt mot Gud. Det gjør det enklere å leve for ham.
3. Vi som forkynner har ikke bare som oppgave å gi våre menigheter riktig, relevant eller interessant informasjon om Gud og det kristne livet. Vi må ved Guds nåde, male Kristus framfor øynene for dem vi taler for. Det betyr for det første et liv i bønn og for det andre at alt det vi forkynner må ha Jesus i sentrum som Helt, Konge, Skatt og Frelser!

Konklusjon

Å være en disippel er ikke et alternativ. Alle mennesker er en disippel av noe fordi alle lyder og følger noe eller noen. For kristne er det den virkelige Jesus vi vil følge, ham vi finner i Bibelen. Det finnes imidlertid bare en måte det kan skje på: Ved at han griper hjertene våre. Hvis ikke Jesus stadig får gripe hjertet ditt, vil det bli grepet av andre ting! La derfor Bibelen bli verdifull for deg, fordi her er det Gud som taler, og når han taler så blir det lys, også i hjertet.

2. Kor 4, 6 For Gud som bød lyset å skinne ut fra mørket, Han har latt det skinne i våre hjerter, for å la lyset fra kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skinne fram.